Anatomy

I går hadde jeg et aldri så lite øyeblikk da jeg så på TV2 og serien som jeg registrerer noen setter svært høyt. (Selv må jeg innrømme at flere av de andre seriene som har gått på samme tid, har virket sterkere på meg. Men det har nå engang blitt slik at 21.40 på tirsdag er TV2-tid.)

I en lunsj-scene med, som vanlig, masse frustrasjon, kunne man i bakgrunnen høre norsk musikk!! Annie med Chewing Gum, en av mine norske favoritter. Ble varm innvendig, på samme måte som når Norge gjør det bra på ski eller på håndballbanen. Nesten en liten tåre. (Neida, joda, neida, joda....)

Sånn kan det gå når alderen begynner å tynge litt, og det er de små tingene som virkelig teller. Må understreke at jeg ikke er kommet så langt at pensjonsalder og fin avføring er viktig, men ble veldig rørt av Kaoskontroll på NRK for noen uker siden.

Skal følge godt med på Grey og gjengen framover, i håp om at flere norske artister (som om jeg har oversikten hvem av de kule, unge som er norske) får sjansen og at en eldre ungdom kan få seg et kodak-øyeblikk på en helt vanlig tirsdag!